I løpet av ni undervisningshelger og 16 kvelder får Kristoffer lære om bygningshistorie, stilarter, verning, kalking, mur, puss og flere andre tema som omhandler den norske byggeskikken. Han forteller at grunnen til at han søkte seg inn på studiet var for å få en dypere kunnskap om byggeskikken og han ville gjerne kjenne prinsippene rundt verning og freding av hus og hva dette innebar.
Heng utdyper: «Gjennom bygningsvernstudiet får jeg tilegne meg kunnskap og erfaring som er relevant for det jeg arbeider med i Høieueland. Vi har ofte prosjekter med gamle vernede og freda hus, bygget i mange ulike bygningsmaterialer som f eks tegl, kalkmørtel, laftekasse og grindverk og da er det viktig at vi virkelig kan det vi holder på med!»
Heng trekker pusten og fortsetter:
«Det finnes for eksempel ulike grader av verning, i noen tilfeller er det kun fasaden som skal tas vare på, mens innsiden kan oppgraderes til moderne standard. På bygningsvernstudiet lærer jeg hvordan jeg forholder meg til lover og forskrifter rundt dette.»
På nettsidene til Fagskolen Innlandet kan vi lese følgende om dette bygningsvernstudiet:
“Utdanningen skal gi innblikk i, og kompetanse om, blant annet vernefilosofi, bygningsfysikk, tilstandsvurdering, bygningshistorie, lover og regler, materiallære, overflatebehandling og konstruksjoner.”
-Det er med andre ord et studie som favner bredt og tar for seg ulike fag og teknikker. For oss i Høieueland er det veldig positivt at vi har fagmenn som får en slik utdanning, det er med på å styrke laget, som vi sier. Slik kunnskap må videreføres fra generasjon til generasjon, og er sentral for å restaurere og tilbakeføre på rett måte.
En av oppgavene til studentene ved bygningsvern er å dokumentere et gammelt verneverdig bygg. Heng valgte seg da Bekkekverna på Bodle på Nord Varhaug. Denne skulle tegnes opp og måles med alle sine skjevheter og skader.
At Kristoffer går på studiet, er noe som kommer flere i Høieueland til gode. Nylig hadde han et kurs for lærlingene våre i byggeskikk og stilhistorie. Da underviste han oss i det han selv holder på å lære, noe som i seg selv var ekstra lærerikt for han.
Ett at prosjektene som vekket bygningsverneren i Kristoffer var restaureringen av «Androhuset» på Kvitsøy, i samarbeid med arkitekter fra Haga Grov. Der hadde han ansvar for tilbakeføringen av en enebolig med sjøhus i kjelleren. Det over 200 år gamle huset bestod av to laftekasser som var flyttet til Kvitsøy og satt sammen til ett hus.
Hele den sammensatte laftekassen ble heist over til nabotomta slik at vi kunne bygge opp underetasjen. Kjelleren er sjøhusdelen av boligen og ved springflo kan sjøen komme inn på gulvet, men huset er bygget for at dette skal kunne skje uten at noe blir ødelagt. Den tofløya døra på sjøsiden står bl.a. på eikeklosser som gjør at den skal tåle å «gå planken» i ny og ne.